“Jeg er her”

edit-_MG_9967

Jeg var et spesielt følsomt barn

– Det MÅ snakkes om. Det er ikke er spørsmål om å tørre. Det er vårt ansvar. Margreth Olin er klar i sin tale om hvordan vi skal bryte tausheten rundt seksuelle overgrep mot barn.

Barns stemmer må høres. Barns historier og fortellinger må bli synlige, mener regissør Margreth Olin. På den måten kan vi se barn for dem de er og se at de trenger at vi er der for dem. Barn er aldri problemer, men barn kan ha problemer, det er opp til oss voksne å løse dem.

TEKST MARIANNE SKOGEN 16.03.2015

Ingen vet bedre hvordan det oppleves å bli utsatt for overgrep, enn den som sitter på egne erfaringer. Margreth Olin har valgt å gi sin stemme til en jente som har opplevd overgrep for at hennes historie skal bli hørt.- Barn trenger at noen løfter deres stemmer. Barn er hele mennesker med alle sine følelser intakt. Margreth Olin velger å gi stemmen sin til en jente som har vært utsatt for overgrep gjennom hele oppveksten

En modig jente på 21 år

Da Margreth leste historien til den 21 år gamle jenta for første gang ble hun rørt over motet hennes. Jenta har fortalt om overgrepene hun opplevde fra sine egne foreldre gjennom hele barndommen fra tidlig alder helt til hun brøt med dem i sent tenårene. I historien forteller hun om hvordan det ville vært lettere å glemme foreldrene om de hadde vært monstre, men de er jo også foreldrene hennes.

– Jeg ble opprørt. Samtidig er historien nydelig balansert, fordi jenta viser sin sårbarhet. Hun spør hvordan en far og en mor kan gjøre dette mot sitt barn, særlig en mor. Jeg ble stolt av henne og rørt fordi hun velger å fortelle, sier Margreth.

Hvorfor ønsker du å gi din stemme til jentas historie?

– Seksuelle overgrep er de alvorligste og mest brutale krenkelser barn kan utsettes for. Når dette begås av de nærmeste brytes tillit, selvrespekt og trygghet ned i barnet. De som begår slike handlinger må fratas muligheter til å kunne skade barnet igjen. Umiddelbart. Det må settes tidligere fokus på dette. Hvordan se barn som opplever dette? Hvordan møtes barna i hjelpeapparat? Fokus på politiets arbeid i overgrepssaker, strafferammer for de som har begått forbrytelsen. Jeg ønsker et sterkere samfunnsfokus på dette temaet.

Vi må lytte til barn sine stemmer og historier, sier Margreth Olin.FOTO: Redd Barna/Eirik Pettersen
”Engelen”

Margreth sin film Engelen er et portrett av en jente, Lea, som opplever overgrep og misbruk. En gripende historie om hvordan barns liv påvirkes av de voksne sine valg. Filmen er også en av yndlingsfilmene til jenta som Margreth har gitt sin stemme til.

– Jeg skulle ønske ingen kjente seg igjen i Lea, i Engelen, men dessverre er det mange som gjør det. Derfor var det viktig å lage filmen, viktig å si, du er ikke alene og det er veier ut. Det er aldri for sent å bryte med de som har skadet deg. Man kan tilgi det verste, for å komme videre, legge det bak seg, sette seg selv fri. Men man kan likevel bryte, si at du fortjener ikke å være en del av mitt liv. Hvis Engelen kan gi jenta styrke er det ingenting som gleder meg mer enn det. Jeg blir takknemlig.

Barn er aldri problemer

I Margreth sin egen oppvekst var det mange voksne som sa ”jeg er her” rundt henne, som tok henne på alvor, lyttet og skapte trygge arenaer.

– Jeg var heldig, jeg hadde mange gode voksne rundt meg som tok meg på alvor. Jeg fikk lov til å være Margreth med alt jeg var. Jeg var et spesielt følsomt barn. På et tidspunkt så de at jeg kunne fortelle historier og de fokuserte på det. Det redda meg tror jeg. At jeg skjønte at følsomheten ikke var noe som jeg måtte vokse av meg, den var mitt fremste redskap. Det er viktig at lærere forstår at i en skoleklasse på 28 elever, er det 28 ulike begavelser. Vi er ulike. Vi skal ulike ting. For hvert barn som skiller seg ut er det en gave, det er slik vi må tenke.

Holdningsarbeid er det Margreth Olin tror må til for at vi alle skal si ”jeg er her” for barn i vår by, vårt lokalmiljø, vår fotballklubb.

– Barns historier og fortellinger, barns stemmer, må høres. Barn må bli mer synlige. Når vi ser barn for hvem de er, så ser vi også at de trenger at vi er der for dem, sier hun.

Vi MÅ tørre å snakke

Hvordan skal vi tørre å snakke om seksuelle overgrep mot barn?

– Det MÅ snakkes om. Det er ikke er spørsmål om å tørre tenker jeg. Det er vårt ansvar. Å snakke om det som er vanskelig. Det er bare å snakke. Alt i menneskelivet kan snakkes om. Deles. Når vi deler det som er vondt avtar smerten, fordi den bæres av flere. Det er viktig å huske på. At vi kan lette smerte ved å være mottagere av den. Å lytte til noen er å bekrefte den andre.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

Basic HTML is allowed. Your email address will not be published.

Subscribe to this comment feed via RSS

%d bloggers like this: