I 2009 innførte den norske regjeringen flere tiltak for å begrense innvandringen. Et av tiltakene var å gi enslige asylsøkende barn midlertidige oppholdstillatelser. De skal returneres til opprinnelseslandet når de fyller 18 år. I Norge har barnevernet omsorgsansvaret for barn uten nære omsorgspersoner. Dette gjelder ikke for enslige asylsøkende barn mellom 15 og 18 år.
I filmen DE ANDRE blir vi kjent med Goli fra Kurdistan. Han ble deportert fra Norge dagen etter at han fylte 18 år og vi følger ham når han legger ut på ny flukt. Brødrene Hassan og Husein er fra Afghanistan. Husein ble fysisk lam av frykt da de fikk avslag i Norge. Vi er også med da Khalid mottar sitt endelige svar fra UNE på 18 årsdagen.
DE ANDRE er en nær, provoserende og bevegende film om ungdom som kjemper for å beholde livshåpet. Filmen stiller spørsmål ved hva som skjer når vi bryter med etiske grunnprinsipper.

MARGRETH OM FILMEN:

Etter hvert som jeg blir kjent med ungdommene på mottaket for enslige mindreårige på Salhus, tenker jeg; Hvordan skal jeg sette fortellingene deres ut i offentligheten slik at vi, nordmenn, vi som nasjon skal kunne forbinde oss til hva de har opplevd, til krigens brutalitet, voldens vilkårlighet. Er det i det hele tatt mulig?
 
jeg begynner å tvile på om denne filmen kan fortelles som dokumentar. Er ikke de medvirkendes omkostninger for høye? Er ikke ungdommene for utsatte?
 
Så kommer 22. juli. Regjeringskvartalet og Utøya. Det ufattelige. Et nasjonalt traume. De første vitneskildringene. Øynene. jeg ser det på øynene. Alle ser det på øynene. Hva de har vært med om. Så slår det meg at disse øynene, dette kroppsspråket har jeg sett i 2 år. Slike fortellinger har jeg vært mottaker av i 2 år. Det er bare det at guttene jeg har filmet, de har ingen som avhjelper dem med deres opplevelser. Når sorgen deles, halveres den, fordi den bæres av flere. De lever helt alene med sine tap og katastrofehemmeligheter.
 
Frykt er lammende. Fryktens lyd er stillheten. Så kom stillheten til oss. Etter tre døgn foran tV, sovner jeg med laptopen på fanget. Ennå nyhetene i bakgrunnen. jeg drømmer. jeg gjenopplever i drømme det jeg har sett på TV. men så endrer drømmen seg, det er ikke lenger norske ungdommer som prøver å komme i land. Det er guttene i filmen min. Og politiet som i drømmen har hjulpet så mange i land, de holder frem hånda, stopper dem, de spør etter alder. De som er 18 år, blir bedt om å snu

CREDITS

DIRECTOR: Margreth Olin

WRITER: Margreth Olin

CINEMATOGRAPHY: Øystein Mamen

EDITING: Helge Billing og Michal Leszczylowski

SOUND: Dìana Karlsdòttir

COMPOSER: Rebekka Karijord

CAST: Goli mohammed Ali, Hassan and Husein Ali, Khalid Faqiri and more.

PRODUSER: Margreth Olin

DISTRIBUTOR: Norsk Filmdistribusjon AS